Funka om sosiale medier – igjen
Funka har sammen med Karde gransket hvordan ungdommer med Aspergers syndrom bruker sosiale medier. Det er gjort studier både i Norge og Sverige med finansiering fra IT-funk. Undersøkelsen er et forstudie og har et nokså lite omfang. Vi er derfor varsomme med å dra noen sikre konklusjoner, men det kommer tydelig frem at internett er viktig for denne målgruppen. Flere respondenter sier at det er ”deilig ikke å møtes i virkeligheten” samtidig oppgir mange at de ”skulle dø” uten internett, ettersom ensomheten helt enkelt skulle bli for stor.
Hva er vanskelig?
Ett spørsmål vi har prøvd å få svar på er; er det noen utfordringer som kan knyttes til vanlige problemer for personer med neuropsykiatriske diagnoser? Vanlige problemer kan handle om at det er vanskelig å huske ting eller fokusere og holde fokus tilstrekkelig lenge for å utføre en tjeneste.
At mange opplever passord som vanskelig er nok en generell problematikk. Men at så mange peker på ”automatiske hendelser” som vanskelig, kan ha en tydelig kobling til neuropsykiatriske diagnoser. Dette gjelder også ”rotete sider” og ”for mye tekst”. Denne innvendingen kan mange ha, men her er det mellom 25-30 % som peker på dette som problematisk.
Sosiale medier – på godt og vondt
Helhetsinntrykket er at sosiale medier er bra – kanskje til og med spesielt bra - nettopp for personer med aspergers og andre neuropsykiatriske problemer. Sosialisering over nettet har en rekke fordeler. Det gir tid til ettertanke, man slipper å tolke slikt som kan sees på som vanskelig ”i det virkelige liv”, det vil si ansiktsuttrykk, undertoner og lignende. Det er også mange, både blant ungdommer og foreldre, som tar opp muligheten for å finne noen som ligner enn selv. Vi tolker det som at man gjennom nettet får en mulighet til å finne personer som kanskje selv har eller forstår hvordan det er å leve med en diagnose. En slik forståelse oppnår man kanskje ikke på skolen eller på jobben, fordi man kanskje er den eneste personen med en neuropsykiatrisk diagnose.
De vennene man får via internett virker å være svært betydningsfulle. De kan delvis ha en større forståelse for de funksjonsnedsettingene man har som følge av diagnosen. Men det er også slik at visse nedsettinger ikke er synlige, eller i alle fall forminskes, som følge av at kommunikasjonen skjer via nettet. Ulike typer av sosiale begrensninger kommer ikke like tydelig frem, eller forsvinner helt, når kontakten skjer over nettet.
Problemer med sosiale medier
35,3 % av ungdommene har selv havnet i problemer, og 23,5 % har venner som møtt på problemer. Blant de problemene som nevnes er mobbing, krenkelser og kaprede kontoer mest vanlig, men vi ser også eksempler på grove seksuelle forbrytelser.
Blant foreldrene sier 45,5 % at barna deres har møtt på problemer. De peker på lignende problemer som ungdommene selv tar opp.
I det svenske studiet ”Hur farligt är internet?” (Feltizen, Findahl, Dunkels) fra 2011, ser man at omtrent 25 % av 15-16 åringer ”har opplevd noe ubehagelig på internett de siste tolv månedene”. I den samme undersøkelsen oppgir 9 % at de har ”opplevd at noen har opptrådt sårende eller slemt mot dem”. I vår undersøkelse svarer 29 % at de har blitt utsatt for ulike typer av krenkelser.
Prosjektets sluttrapport vil bli publisert på vårt nettsted.
Stefan Johansson, Funka
Finansiering: IT Funk
Konsortium: Karde (Prosjekteier), Funka
Periode: 2012