Nettbrett i skolen

På oppdrag fra Blindeforbundet og med finansiering fra Utdanningsdirektoratet, har Funka gjennomført en gransking av hvordan nettbrett fungerer for elever, lærere og foreldre med ulike evner.

Granskingen av nettbrett i skolen ble gjennomført i flere trinn under en periode på cirka et halvt år. Vi gransket operativsystemer og flere applikasjoner som ofte blir brukt i undervisningen. Vi gjennomførte også intervjuer, spørreundersøkelser og brukertester.

Granskingens resultat i kortversjon 

Bruk av nettbrett i skolen er i utgangspunktet bra for mange elever, men slik situasjonen er i dag, ser vi at det kommer til å bli stilt store krav til lærere med tanke på tids- og ressursbruk for å forberede nettbrettene. Dette gjelder klassen som helhet og elever med behov for individuelle tilpassinger av operativsystemet og spesifikke applikasjoner.

Flere elever oppgir at de synes det er vanskelig å forstå hva det er forventet at de skal gjøre, samt å mestre bevegelsesmønstre med hjelp av flere fingre.  

Dette betyr at de tekniske forutsettingene ikke er tilstrekkelig for at det skal bli universelt utformet; de som utvikler og kjøper inn applikasjoner må også sørge for at det er pedagogisk forståelig.

Komplekse fingerbevegelser er vanskelig for personer med nedsatt motorikk. Ettersom vi her snakker om barn i grunnskolen, er det fortsatt mange som utvikles motorisk, noe som betyr at problemene gjelder en nokså stor andel av brukerne.  

Dersom det ikke settes av nok tid og ressurser til å øke kompetansen og administreringen av nettbrett, risikerer enkelte elever å ikke kunne delta i undervisningen på lik linje med resten. Visse elever vil alltid ha behov for nettbrett som er tilpasset akkurat hans eller hennes behov. 

Bruk med fornuft

Pekeskjermen har på mange måter blitt en revolusjon for mange, ikke minst for personer med nedsatt funksjonsevne. De innebygde hjelpemidlene i pekeskjermen er bare ett eksempel på hvordan økt tilgjengelighet egentlig har blitt til mainstream. Men det er derimot behov for en slags modningsprosess, der utviklere og ansvarlige, lærer seg å stille krav til universell utforming og benytte applikasjonene klokt slik at de fungerer for alle.  

Granskingen er gjennomført av Torbjørn Helland Solhaug og Andreas Cederbom ved Funkas kontor i Oslo og Stockholm.

 

Finansiert av: Utdanningsdirektoratet
Konsortium: Blindeforbundet
Periode: 2012-2013

Nettbrett og universell utforming 2013 - rapport, pdf (508 kb), åpnes i nytt vindu

Artikkel om Funkas rapport rundt nettbrett og universell utforming i det svenske nyhetsmagasinet Dyslexi, svensk tekst