Universell utforming av IKT i Norge – en historisk gjennomgang
Rudolf Brynn fra Standard Norge har hjulpet oss med å lage en “historisk oversikt” over utviklingen i Norge med hensyn til Universell utforming av IKT – som for så vidt avspeiler utviklingen i samfunnet ellers.
På 1990 tallet var det enighet om at IKT ville kunne gi nye muligheter for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne i for eksempel arbeid og utdanning, men samtidig at man kunne risikere å ekskludere flere enn før, dersom teknologien ikke var tilgjengelig. Som oppfølging av eEurope-planen i EU fikk man eNorge 1.0, 2.0 og så videre, som skulle bidra til et informasjonssamfunn for alle. Dette omfattet tilgjengelighetstiltak. Det het at “IKT kan bidra til at flere funksjonshemmede kommer ut i arbeidslivet”.
Som nytt tiltak ble det satt ned en arbeidsgruppe for å vurdere en koordinert innsats for å fremme funksjonshemmedes mulighet i kunnskapssamfunnet. Det fantes ingen sektorspesifikk regulering av IT-sektoren eller Internett, som ofte ble omtalt som et “lovtomt rom”.
Nøkkelhendelser
Manneråkutvalget
Manneråkutvalget la i 2001 frem NOU 2001:22 Fra bruker til borger. Der var det et eget kapittel om IKT og ett om Tilgang til informasjon. Det var denne utredningen som først foreslo en norsk lov som tar opp universell utforming, blant annet av Internett.
Fra bruker til borger “En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer“, åpnes i nytt vindu
Nedbygging av funksjonshemmende barrierer
Stortingsproposisjon 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer; Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. Her skulle man satse på utdanning/arbeid, tilgjengelighet og tjenester.
Nedbygging av funksjonshemmende barrierer “Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne“, åpnes i nytt vindu
Soria Moria
Soria Moria 1 (regjeringserklæringen til Stoltenbergregjeringen) av 2005 fulgte opp med innføring av antidiskrimineringslov, handlingsplan som inkluderte IKT og universell utforming, satsing på universelt utformet teknologi og en offensiv IKT-politikk i offentlig sektor, samt at all teknologisk utvikling innen IKT og media må bygge på universell utforming. Soria Moria 2 (dagens regjering) var litt løsere, men gjentok løftet om universell utforming generelt.
Soria Moria 1 “Plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet 2005-09“, (PDF), åpnes i nytt vindu
Soria Moria 2 “Politisk plattform for den rød-grønne regjeringen“, åpnes i nytt vindu
eNorge 2009 – det digitale spranget
“eNorge 2009 – det digitale spranget” fra 2005 satte blant annet opp som målsetting at 80 % av offentlige nettsteder skal oppfylle norge.no’s kvalitetskriterier for tilgjengelighet innen utgangen av 2007 – bygget på WAI guidelines. I 2004 oppfylte bare 7 % av norske offentlige nettsteder disse kriteriene (Dokumentasjonssenteret)
eNorge 2009 - "det digitale spranget", åpnes i nytt vindu
Syseutvalget
NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet fra 2005 (Syseutvalget) foreslo konkret en diskriminerings- og tilgjengelighetslov, som var grunnlaget for den loven vi fikk i 2009. Dette var en diger utredning om eksisterende lovgivning i Norden, Europa og interessante deler av verden – men en konklusjon om at en norsk lov var nødvendig. Det var mye diskusjon om IKT (og andre elementer) skulle være en del av loven.
Lov om Likeverd og tilgjengelighet. Forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Bedret tilgjengelighet for alle, åpnes i nytt vindu
Eit informasjonssamfunn for alle
Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) fra 2007 “Eit informasjonssamfunn for alle” hadde et kapittel om universell utforming og IKT. Der sto det at “Regjeringas målsetjing er at all teknologisk utvikling innan IKT og media skal byggje på prinsippet om universell utforming. Dette skal gi alle brukarar meirverdi ved bruk av teknologien. Offentleg sektor har eit klart ansvar for å sørgje for at dei ulike IKT- og nettbaserte tjenestene ikkje skal føre til nye og omfattande barrierar for dei med særskilte behov”. Tiltak: Følge opp Syseutvalget i NOU 2005:8 ved å konsekvensutrede å ha IKT som del av en Diskriminerings- og tilgjengelighetslov, utvikle veiledninger og indikatorer for krav om universell utforming i IKT og så videre. Ved all nyutvikling eller videreutvikling av offentlige nettsteder skulle man oppfordre til bruk av WAI kriteriene slik norge.no brukte dem. Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet skulle utvikles, der IKT skulle ha en sentral rolle, og man skulle stimulere til utvikling av løsninger som ga økt tilgjengelighet til IKT.
Stortingsmelding nr. 17 “Eit informasjonssamfunn for alle”, åpnes i nytt vindu
Forarbeid til lovgiving
Odelstingsproposisjon nr 44 “Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)” fra 2008 var det endelige forarbeidet til dagens lov som trådte i kraft 1. januar 2009. I denne proposisjonen får standardisering en meget sentral plass som verktøy for å oppnå universell utforming, og det konstateres at der en standard er fulgt av en virksomhet som anklages for diskriminering i form av manglende tilgjengelighet, regnes det ikke som at diskriminering har funnet sted. (Dette er i grunnen bakgrunnen for at vi har SN/K 520 og SN/K 546 i dag!) Det heter: “Lovforslaget gjelder IKT- løsninger rettet mot allmennheten.
Lovforslaget avgrenser dermed mot IKT-løsninger som retter seg mot den enkelte. Forbruksutstyr, så som mobiltelefoner eller fjernsyn, er i utgangspunktet ikke rettet mot allmennheten som sådan, men vil være det om de utplasseres i det offentlige rom til bruk for publikum, eksempelvis i bibliotek eller på offentlige eller private servicekontorer.” Det til at man anbefalte at sektorlovgivning (bygningslovgivning, utdanningslovgivning, transportlovgivning og så videre) skulle dekke krav til IKT i egne lover. Loven skulle dekke så vel offentlige nettsteder som private av offentlig interesse.
Odelstingsproposisjon nr 44 “Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (Diskriminerings- og Tilgjengelighetsloven)“, åpnes i nytt vindu
Handlingsplan for universell utforming 2009-2013
Handlingsplanen “Norge universelt utformet 2025 – Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013” kom i 2009. Hovedmål for IKT refererer til Stortingsmelding 17, og det ble satt som delmål at 1) all ny IKT rettet mot allmennheten skal være universelt utformet fra 2011, og 2) all eksisterende IKT skal være universelt utformet innen 2021. (Med andre ord en operasjonalisering av forslaget i Odelstingsproposisjon 44). Tiltakene var:
- Tiltak IKT1 Hovedprosjekt for å avklare universell utforming innen IKT
Tiltaket omfatter kartlegging av hva som skal anskaffes, hvem som har ansvaret, organisering av tilsyn, utarbeidelse av forskrift, informasjonsmateriell mv. Tiltaket er knyttet opp mot diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Det er avsatt 5,5 millioner kroner til gjennomføring av tiltaket.
Gjennomføring: Fra 2009
Ansvarlig: Fornyings- og administrasjonsdepartementet - Tiltak IKT2 Universell utforming på internett
Det nyopprettede direktoratet DIFI skal være pådriver for økt kvalitet og tilgjengelighet på informasjons- og tjenestetilbudet på internett
Gjennomføring: Fra 2009
Ansvarlig: Fornyings- og administrasjonsdepartementet - Tiltak IKT3 Evaluering av digitale læringsplattformer
Sikre at digitale læringsplattformer i skoleverket ivaretar behovene for brukere med nedsatt funksjonsevne.
Gjennomføring: 2009
Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet - Tiltak IKT4 Styrket tilrettelegging for døve og hørselshemmede i TV og på kino
Det vil bli vurdert om det bør stilles generelle krav om teksting og tegnspråktolkning på fjernsynsområdet. Den 1. januar 2013 ble det gjort endringer i kringkastingsloven. Etter de nye endringene skal NRK tekste alle ferdigproduserte programmer og alle direktesendte programmer sendt fra 1800-2300 dersom det er praktisk og teknisk mulig. Alle kommersielle kanaler som har mer enn fem prosent av samlet seertall skal også tekste ferdigproduserte programmer sendt fra 1800-2300 og direktesendte programmer i samme periode dersom det er praktisk og teknisk mulig. Tilskudd til teksting av norske filmer på kino for hørselshemmede er overtatt av FILM&KINO fra og med 2009. I løpet av de nærmeste årene vil digitaliseringen av kinoene føre til at den fysiske tekstingen blir langt rimeligere og distribusjonen av tekstede filmer blir enklere. I den digitale framtid vil det bli vurdert om kopier av norske filmer som får produksjonstilskudd skal inkludere mulighet for visning med tekst. Prosessen med overgangen til digital kino vil skje i perioden 2009 - 2014. Det vurderes krav om teksting av alle norske filmer i produksjonstilskuddet.
Gjennomføring: 2009-2014
Ansvarlig: Kultur- og kirkedepartementet - Tiltak IKT5 Utvikling av teknologi for talegjenkjenning
Muligheten for utvikling av teknologi for talegjenkjenning på norsk er under utredning.
Gjennomføring: 2009-2013
Ansvarlig: Kultur- og kirkedepartementet
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL)
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble gjeldende 1. januar 2009, og inkluderte krav om universell utforming av IKT, men det ble spesifisert at dette gjaldt når en forskrift ville komme, planlagt gjeldende fra 1. juli 2011. Fra denne dato skulle all ny IKT være universelt utformet mens eksisterende IKT skulle være universelt utformet fra 1. januar 2021 (etter den normale 10-års regelen). Forskriften kom på høring først sent på høsten 2012, med høringsfrist i februar 2013 – men 2021 gjelder fortsatt for eksisterende IKT.
Handlingsplan for universell utforming 2015-2019
Den blå-blå regjeringen lanserte sin handlingsplan for universell utforming noe forsinket i februar 2016. Her var det konkrete årstallet 2025 fjernet fra foregående regjerings handlingsplan, og det var også enkelte andre aspekter som kan oppfattes som svekket ambisjonsnivå. Samtidig var det en del konkrete nye tiltak på IKT-fronten:
- Utvide virkeområdet til forskriften om universell utforming av IKT-løsninger til å gjelde for utdanningssektoren
Gjennomføring: 2016-2017
Ansvarlig: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet - Regelverksutvikling innen universell utforming av IKT
Gjennomføring: Pågående
Ansvarlig: Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Direktoratet for forvaltning og IKT - Program for økt digital deltakelse og kompetanse
Gjennomføring: 2015-2017
Ansvarlig: Kommunal- og moderniseringsdepartementet - Tilsyn med virksomheter
Gjennomføring: Pågående
Ansvarlig: Direktoratet for forvaltning og IKT - Områdeovervåking, indikatorer og statistikk
Gjennomføring: Pågående
Ansvarlig: Direktoratet for forvaltning og IKT - Informasjon og veiledning for å oppnå digitale løsninger for alle
Gjennomføring: Pågående
Ansvarlig: Direktoratet for forvaltning og IKT - E-læring på området universell utforming av IKT
Gjennomføring: 2017
Ansvarlig: Direktoratet for forvaltning og IKT
Regjeringens handlingsplan for universell utforming 2015-2019, åpnes i nytt vindu
Likestillings- og diskrimineringsloven
I forbindelse med at de fire lovene angående likestilling og diskriminering ble slått sammen til én lov sommeren 2017, ble samtidig virkeområdet for forskriften for universell utforming av IKT utvidet til også å gjelde utdanningssektoren, inkludert digitale læremidler. Det innebærer den første vesentlige forsterkingen av lovgivingen rundt universell utforming.